En del spør oss om vi jukser til på himmelen innimellom, fordi det ofte er dramatiske skyer på bildene våre. Svaret er nei, vi legger aldri til himmel. Det kan gis en mer dramatisk effekt gjennom å etterbelyse/øke kontrast, men stort sett lar vi det være slik det var.
Her er et eksempel fra helgen den 25 juli. Det var fantastisk himmel den dagen, med tunge regnskyer mikset med fluffy hvite skyer. Jeg brukte Canon EOS 1D MK II med vanlig AE lås. Dvs. gjorde lysmåling på flere punkter rundt hovedmotivet (paret), og låste eksponering på dette. Da får man en riktigere eksponering. Det er også mulig å bruke multi spotmåling, men det tar noe lengre tid, og dette var dansebilder på brygga…
Bildet ble eksponert på blenderprioritert (3,2), 100 ISO, lukkertid 1/1600, og det er brukt en Canon EF 50mm/1,2. Til venstre er råfilen med kun en +0,45 på eksponeringen lagt til i etterkant. Det sorte i dressen hans er gjengrodd, men det øker bare effekten i bildet synes jeg. Deretter er det konvertert til sort/hvitt i Photoshop. Kurvene er justert for å lage litt mer smell, og så er det gått inn med en egen kurve på ansiktene for maksimal effekt. Innfelt er fargebildet før konvertering.
Så det er ikke mye triksene som skal til i ettertid dersom eksponeringen er korrekt, eller tilnærmet dette. Som oftest brenner himmelen ut under slike situasjoner, for man må kanskje hente opp bildet så mye for å få frem hovedmotivet. En riktig eksponering, og hente opp/dempe ned i lag og kurver i etterkant er den løsningen som virker best for oss.
Og jeg vil jo si meg ganske fornøyd med det endelige resultatet :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar